Politiet vil sperre seg inne

De siste dagene kan man lese i nyhetene at justisminister Knut Storberget vil omprioritere politiets oppgaver. Han ber folk være forberedt på å klare seg selv i en mye større grad enn før. Denne erfaringen fikk jeg allerede for mange år siden da bilen vår ble stjålet. Saken ble henlagt allerede etter etpar dager etter at politiet veldig motvillig tok imot anmeldelsen. Aktøren har også omtalt tidligere at politiet ikke rykker ut til innbrudd.

Denne nye praksisen fra justisdepartementet vil uten tvil skape mer hodebry for innbyggerne av kongeriket Norge. Jo da jeg har blitt flinkere til å klare meg selv det siste tiåret. Jeg låser alltid inn sykler og barnevogn om natten. Jeg har alarm tilknyttet vaktselskap med utrykning. Vi er også alltid påpasselig med å låse døra, selv når vi er hjemme på dagtid.

Man kan blant annet lese på NRK at tyveri og nasking for under 1500 kroner i butikker aldri blir fulgt opp av politiet. Dagbladet skriver at Norge virker som et fluepapir på utenlandske kriminelle. Saken forteller at 9 % av norske virksomheter aldri anmelder hvitsnippkriminalitet. Hele 72 % oppgir at årsaken er politiets raske henleggelser. Og ikke bare hvitsnippkriminalitet har blitt et stort problem. Etter at vi har fått mer åpne grenser mot øst har østeuropeiske bander flommet inn over landet. I media kan man lese om store mengder tyvgods som fraktes østover og at norske myndigheter er maktesløse i å stanse denne flommen.

Og nå får den lille mann i gata beskjed av regjeringen å klare seg selv fordi politiet skal bli enda mindre tilgjengelig til å utføre det som ansees som småoppgaver. Slik politiet i dag praktiserer straffeloven vil det bli enda vanskeligere å beskytte egne verdier. Om jeg i dag påtreffer noen i min egen stue som er i ferd med å bære ut flatskjermen vår kan jeg bare komme med en høflig anvisning om at den settes tilbake på plass. Hvis min anmodning ikke imøtekommes og jeg velger å bruke makt for å stanse tyveriet risikerer jeg at det norske rettsvesenet bruker mer resurser til å straffeforfølge meg, enn de som tok seg inn i vårt hjem.

Så min anmodning til Storberget er å lage en skala fra 1-10 på hvor hardt jeg kan slå tyven før politiet kommer og tar meg!

Seksåringen kom hjem fra skolen og hadde hørt om barnas båt. Også apen, nysgjerrige Nils. Hu hadde så lyst å dra på en slik tur. Jo, som hu sa så veslevoksent at det var en stund siden hu hadde møtt ham. Og det stemte jo det, fordi det er minst to år siden vi har vært på en slik tur. Derfor bestemte vi oss for å ta en Harrytur for barn.   

I år så bestemte jeg meg for å starte første del av ferien samtidig med skolen. Så da ble turen bestilt første skoleferieuke. Siden det var bra vær avreisedagen bestemte vi oss for å dra tidlig inn til Oslo for å nyte sommervarmen. Det ble likevel bare en kort tur ned Karl Johan og en tur på operataket før vi hadde brukt opp såpass mange timer at vi måtte haste tilbake til bilen for å kjøre til Vippetangen. Vel inne på Stena Line terminalen kunne vi puste ut en times tid før båten la til kai. Klok av skade fra før var det booket midtukestur for å unngå de store fyllekulene som pleier å være i helgene.   

Denne gangen valgte vi å oppgradere lugarvalget til Captains Class Minisuite. Lugaren har to sengeplasser og sovesofa til to. I tillegg kan man nyte godt av gratis minibar, sjokolade og fruktkurv. Til underholdning tilbys det flatskjerm TV med en rekke kanaler og i tillegg internett.   

Hvilket inntrykk har jeg av Stena Line fra før? Jo en hel haug med gretne svensker på vakt som knurrer og glefser bare du ser i deres retning. Husker jeg var på firmatur med jobben for noen år siden. Til middag ble de 30-40 stykkene av oss gjetet som en saueflokk inn i et hjørne av restauranten. Når middagen var over var det ikke noe opplegg slik at vi kunne sitte samlet i underholdningsområdet. Vi ble spredd for alle vinder siden alle plassene var tatt av andre gjester.   

Pitbullen i baren skrek at nå måtte det bli orden i rekkene!   

Så var det pitbullen i baren. Her måtte alle lines opp pent i en rekke før noen slapp til for å handle. Ble det uro eller skjev linje bakover stanset all handelen. Husker at jeg høflig tok et steg til venstre etter at jeg hadde betalt. Dette for å øke effektiviteten slik at han som sto bak kunne slippe frem for å bestille mens jeg stablet veksel tilbake i lommeboka. Etter å ha fått en durabelig skyllebøtte fra pitbullen husket jeg at dette skulle jeg ikke gjøre nestegang.   

Har reist med Stena en rekke ganger både alene med venner og som familiemann. Hverken på linja mellom Oslo-Fredrikshavn og Gøteborg-Grenaa har jeg oppfattet de som særlig serviceminded. Så jeg hadde et ganske lavt forventningsnivå til turen fra før.   

Brimi er ut

Brimi treretters falt ikke i smak hos ungdommen

  

Barnas båt er fullspekket med aktiviteter. Vår familie består av mor og far, en ettåring, en seksåring og en syttenåring som jeg imponerende nok klarte å overtale med på tur. På dekk 9 var det et lekeområde hvor både seksåringen og ettåringen koste seg. Her finnes massevis av leker, eget rom med X-box spill og en egen minikino som spiller barnefilmer kontinuerlig. Syttenåringen kunne slappe av med en cola og surfe på nettet, mens mor bedrev favorittaktiviteten som er TV-titting.   

Vi startet turen med en treretters Brimi meny. Dette falt imidlertid dårlig i smak for den asiatiske delen av familien. På menyen sto det gravet laks til forrett og en nydelig medium stekt lammefilet til hovedrett. Begge deler anses av en thai som ikke ferdiglagd da per definisjon ferdiglagt mat helst bør være stekt tvers igjennom minst fire ganger.   

Ergo så var middagen en skuffelse både for syttenåringen og for mor. I tillegg tar en slik treretters en del tid så vi mistet mye av barneprogrammet tidlig på kvelden. En tur på bufférestauranten må derfor være å foretrekke. Her kan man forsyne seg av det man måtte ønske å påføre ganen. Taco barnemiddagen var imidlertid en vinner. To store Tacoskjell gikk ned på høykant hos seksåringen.   

Programmet

Det var en del vi ikke rakk den første kvelden, men vi fikk oss en tur opp i Matrosland på dekk ni for å leke. I tillegg fikk seksåringen prøvd karaoke og vi fikk også sett trylleshow.   

Dagen etter er ennå mer fullspekket med matrosskole, en tur på brua til kapteinen, trylleskole, mer trylleshow og ikke minst sjøstjerner hvor våre små håpefulle selv lagde underholdning til ennå mer håpefulle foreldre. Aktivitetene var så tette at det nesten ble en utfordring å legge inn en spisepause imellom slagene. Men det klarte vi og denne gang ble det buffélunsj. Der var også lagt opp til barnas lunsj klokken 13.00, men denne var så sent at den valgte vi å droppe.   

Youtube gikk greit – WOW var det dårlig med   

Syttenåringen brukte mest tid på PC’en, akkurat som hjemme. Etter en fartsmåling konstaterte vi at internettet om bord har omtrent samme hastighet som et 3G nett på land. Men signalet var ikke stabilt nok til å spille World of Warcraft som er podens favorittsyssel, noe han kan på mitt 3G abonnement. Derfor måtte han nøye seg med Youtube.   

Artikkelen fortsetter under bildet   

Det var internett men ikke bra nok ifølge syttenåringen

  

Mor koste seg mest foran TV’en i tillegg til shoppingen om bord. Så da ble det far som løp rundt mellom alle aktiviteter med de to minste. Siden det var gråvær i Fredrikshavn valgte vi å ikke gå i land. Selv om vi gikk glipp av danskebiffen denne gang så fikk vi likevel kjøpt oss noe godteri og noe godt å drikke om bord.   

Kapteinfordeler

Selv om man har høyeste lugarkategori må man ut klokken 16.00. Fordelen er at man har tilgang på egen lounge hvor man kan sitte frem til en halvtime før båten legger til kai. Her satt vi sammen med en annen familie og så på TV og slappet av de siste timene. Ikke noe stress med å finne sitteplass mellom andre bakfulle reisende.   

Artikkelen fortsetter under bildet   

Alle tre samlet på en gang

  

På morningen blir det også lagt ut kaffe, te og wienerbrød i loungen. Det var litt skuffende at de annonserte avisene aldri kom på plass. Spørsmålet er om oppgradering på drøye 1800,- av lugar var verdt det? Selv om vi voksne ikke nøt alkoholen som var inkludert, men forsiktig stablet den ut for å fylle kjøleskapet med Cola så tok vi den med i kofferten og vil nok få mulighet til å nyte den senere en gang. Ja absolutt så var komforten for en barnefamilie så mye større. Det var plass til barnevogn og vi hadde loungen å slappe av i da vi måtte forlate lugarene. Dette er oppgradering som absolutt skal gjentas og anbefales på det sterkeste.   

Plusser   

• Veldig mange og bra gjennomførte aktiviteter
• Dyktige instruktører
• Flere spennende trylleshow
• Et mer innsatsvillig og hyggelig crew ellers på båten – Stena har økt nivået betydelig
• Lugaroppgradering over all forventning
• Fornøyde unger som ønsker seg tilbake

Minuser   

• Nysgjerrige Nils var bare ute tidligkvelden før mens vi spiste middag og under barnas lunsj som vi valgte å droppe så seksåringen ble litt skuffet over å ikke få møte ham
• Ingen aviser i loungen
• Sinna mann som banket i veggen da vi høylytt kom hjem fra trylleshow på kvelden
• Litt for tett opplegg
• Treretters tar for lang tid – sats på Tastebuffé om du reiser med barn og vil få med deg mest mulig

Vil rette en stor takk til instruktørene som underholdt ungene våre. Det var et virkelig profesjonelt opplegg hvor de små storkoste seg. Takken går også til tryllekunstner Erling Solland som har et kjempebra lag med unger. Trylleskolen var kjempeflott og det var en meget imponert seksåring som puttet godteri i hånden på magikeren. Showene hadde en fin kombinasjon av effekter og dyr noe som gjorde det spennende for de minste.   

Et siste lite tips: Vil du ha parkering på Vippetangen vær tidlig ute da det er rift om plassene. Dette koster bare 100,- for et døgn og er betydelig billigere enn å stå i Oslos parkeringshus.   

Forventningsnivået lagt til skamme: TERNINGKAST SEKS til Stena denne gang!   

‘Du er ikke nok i kontakt med mine emosjonelle behov som kvinne for at jeg skal kunne tilfredsstille dine fysiske behov som mann’. Hun besvarte videre mitt spørsmål med å si ‘Kan du ikke bare elske meg som den jeg er og ikke hva jeg gjør for deg på soverommet?’.

Når jeg forstod at det ikke ble noe på meg den natten så sovnet jeg. Neste dag tok jeg fri fra jobben for å være sammen med henne. Vi gikk ut og spiste en fin lunsj og shoppet i et stort shoppingsenter.

Jeg gikk sammen med henne i forretningene når hun prøvde flere ulike virkelig dyre klesplagg.  Hun kunne som vanlig ikke bestemme seg for hvilke hun skulle velge så jeg sa til henne at vi tar alle. Hun ville ha sko som komplement til hennes nye klær. Så jeg sa at vi får kjøpe matchende par til hvert sett med klær. Vi gikk så videre til Gullsmeden hvor hun valgte ut et par diamantøredobber. Tillat meg å si….. Hun var så opphisset.

Jeg begynte å tro at hun testet meg når hun ba om å få ett par tennis svettebånd, når hun ikke engang kan spille tennis. Jeg tror at hun trodde jeg var gal når jeg sa, ‘Det går bra elskling, bare kjøp det du. Alt for deg vet du.’ Hun var nær sexuell tilfredsstillelse av all shoppingen. Hun må ha trodd at jeg var ett stepp fra mentalsykehuset.
Med et kjempestort smil sa hun til sist, ‘Jeg tror at det var alt elskling, nå går vi og betaler’.

Jeg kunne knapt holde meg når jeg da sa, ‘Nei elskling, jeg føler ikke for det’.
Hennes ansikt ble helt hvitt og hennes hake datt ned på brystet med et forbauset ‘HVA?’. Så sa jeg ‘Elskling, jeg vil bare at du holder rundt sakene en stund.
Du har ikke nok kontakt med mine finansielle behov som mann for att jeg skal kunne tilfredsstille deg som kvinne’.

Når det så ut som at hun ville drepe meg, fortsatte jeg, ‘Hvorfor kan du ikke bare elske meg som den jeg er i stedet for de tingene jeg kjøper til deg?’.

Tydeligvis kommer jeg ikke til å ha sex i kveld heller….

 Kilde: Nettforum

Artikkel fra internmagasinet på jobben

God dag, ene halvdelen av Posteam, Sten Are Henriksen. Hvordan har du det i dag?

Vi har endelig fått oversikt over aktiviteter ut året og i starten av neste år. Vi ser også fremgang på enkelte prosjekter som vi har. Så er det jo snart jul og ikke minst snart sommer igjen. Jeg trives definitivt best i varmen.

Hva var det første du tenkte på da du våknet i dag morges?

Om morgenen er det lurest å tenke minst mulig og stole mest mulig på rutinene. Dette selv om jeg ikke er noe A4 menneske som liker dager som er helt like. Men med unger som skal på skole og i barnehage er det greiest å gli gjennom alle gjøremål før de får tenkt og ombestemt seg. Heldigvis er jobben mye nærmere nå jeg får tatt del i morgenaktivitetene. Før så reiste jeg av gårde før kråka var våknet.

Hva står “Posteam” egentlig for? Hva går jobben din egentlig ut på?

POS er forkortelse for det engelske uttrykket Point-of-sale. Vi i teamet jobber for at dette punktet skal fungere best mulig og ikke minst at det virker.Posteam er sjef for alle ledninger som går under disken og frem til kassa. I tillegg hender det jo at vi flikker litt på det utstyret som står over. Så har vi ganske mange timer på kammerset hvor vi legger inn og oppdaterer varer som er i salg hos oss.

Hva er en perfekt dag på jobben for deg?

Det er når jeg kan få komme ut og jobbe sammen med menneskene rundt om i organisasjonen. Det er alltid hyggeligere å jobbe med mennesker enn med maskiner. Og så får vi slått av en prat oss reisemateksperter imellom.

I jobben hos oss er hverdagen ofte svært hektisk. Hva er ditt beste tips for å beholde roen når det koker rundt deg?

Organiser oppgavene og finn ut når eller hvordan de tar kortest mulig tid å utføre. Ti minutter her og ti minutter der blir fort en time i løpet av en arbeidsdag. Selv har jeg et system med gule lapper hvor hver oppgave får en “slot”, nærmest slik en flygeleder dirigerer fly inn for landing. Dermed kan jeg prioritere frem og tilbake.

Du er jo relativt ny hos oss. Hvordan har det vært å bli kjent med din nye arbeidsplass?

Jeg jobbet ganske mange år hos forrige arbeidsgiver. Det er en stor utfordring å gå fra å være allviter til å bli novise. Lærekurven er relativt bratt. Men jeg suger til meg kunnskap om firmaet og oppgavene i Posteam ved å klamre meg fast i buksebaken til teamets andre halvdel.

Noen ganger kan det være bra å komme utenfra og se annerledes på hvordan saker og ting bør løses teknisk. Har allerede fått mange ideer til forbedringer. I tillegg er det mange kreative ansatte her som kommer med mange gode innspill. Fortsett med det.

Du jobber på landets hovedflyplass. Har du fått mere reiselyst etter at du begynte å jobbe her?

Posteam har ganske mange reisedager i året. Kan ikke fordra å bo på hotell. Men det er alltid spennende å komme til nye steder og møte kollegaer som man kun har snakket med på telefon. Privat vil nok reisemønsteret være som før.

Hvis du skulle få velge. Hvor går drømmereisen, og hvem skulle få være med?

Definitivt til et varmt sted med masse god mat sammen med ungene. Kan for øvrig ikke fordra pakkereiser, trives best med å reise på frihånd. Ungene ville nok satt pris på gode bademuligheter. Kona kan godt få lov å bli hjemme.

Hva er det viktigste du har med deg på reise?

I jobben drasser vi alltid med oss kilovis med utstyr og verktøy. Privat har jeg derfor utviklet taktikken “travel light.” Det vil si å ha minst mulig med seg. Allerhelst bør mobilen få bli hjemme. Det viktigste er nok å få med seg alle medlemmer av familien. Det er nok litt leit å glemme noen rundt om i verden.

La oss si at du, Sten Are Henriksen var øverste sjef for en dag. Hva ville du gjort?

Det er det mange spennende utfordringer å ta tak i. En eneste liten dag ville nok vært i minste laget. Derfor ville jeg nok brukt dagen til noe gøy, for eksempel invitert hele firmaet på hangarparty. Men ikke si noe til direktøren.

Tusen takk for praten!

Da har jeg fått aldeles nok av legekontoret hvor vi hadde fastlegen vår. I ren og skjær irritasjon flyttet jeg hele familien over til en ny lege. I tillegg skrev jeg et sinna leserinnlegg i lokalavisa. Innlegget fikk nesten en helside ved siden av lederen og blir her gjengitt.

Legedekning i Eidsvoll

Det var på tide å klage sin nød i lokalavisen

Tilgang på lege i Eidsvoll kommune har vist seg å være en utfordring. Vi er ganske ferske Eidsvollinger med kun fire års botid i kommunen. Likevel har vi erfart dette problemet gang på gang. I mesteparten av denne tida har vi soknet til Råholt legesenter. Nå har vi imidlertid fått nok og er ute på legejakt.

Det finnes et annet alternativ for oss som bor sør i bygda, nærere bestemt på Dal. Dette alternativet har vi tidligere prøvd og det vil vi ikke tilbake til. Da vi flyttet hit var dette alternativet et naturlig valg for oss siden kontoret hadde korte pasientlister og lokalitetene lå fem minutters biltur unna vår bopel. Det hele kullminerte da kona ble sendt “ubehandlet” hjem fra sin legetime siden fastlegen selv var syk. Når legen var tilbake på jobb ringte jeg og konfronterte ham med dette. Samtalen ende med at han skrek “jævla kverulant” før han slengte på røret. Dette er en lite hyggelig beskjed å få fra sin lege. Det hele endte med at vi byttet til det legekontoret vi har hatt frem til nå.

Råholt legesenter har også vist seg å ha sine utfordringer. Som oftest tar det 2-3 uker å bli tildelt time. Det er heller ingen enkel jobb å komme igjennom på telefon, noe som gjerne tar over en halvtime. Det verste tilfellet jeg har vært borti var da jeg begynte å ringe i ettiden på ettermiddagen. Klokken femten gikk samtalen over til telefonstemmen som fortalte åpningstidene til legekontoret.

Jeg har likeså forsøkt å kjøre bort på kontoret for å oppnå kontakt. For å komme frem til skranken er ventetiden aldri under en time. Hva som er raskest er ikke godt å si. Hvis situasjonen blir akutt en dag bør man trolig helgardere ved å kjøre bort på kontoret samtidig som man forsøker å komme igjennom på telefon med kølappen i hånda. Mest minner dette om et gammelt østblokksystem hvor man måtte møte til legetime ei uke i forveien og ha med rasjoneringskort i fire eksemplarer.

Saken har også en mer alvorig side. Det var like før jul i 2007 da fjortenåringen vår klagde på magesmerter. Nå var vi så heldige at vi endelig hadde fått time til fjortenåringen vår hos familiens fastlege. På konsultasjonsdagen fikk vi vite at han var syk og at vi hadde blitt tildelt en annen lege vi aldri hadde vært hos. Ikke at det gjorde noe da jeg ikke føler noe nært forhold til den egentlige legen. Ham har jeg selv faktisk bare vært hos etpar ganger de årene vi har bodd her. Hele seansen endte med at vi ble sendt på dør med uforrettet sak. Å ta prøver av poden var det ikke snakk om.

Lite fornøyd med svarene bestilte vi ny time hos den kommunale legevakten på Stensby. Stensby har vi benyttet en del. Dette selv om vi merker en sterk motvilje til at vi kommer. Dette er jo forståelig siden legevakten ikke skal fungere som buffer for fastlegen. På spørsmål om hvorfor vi ikke oppsøkte fastlege var vi så dumme å tilstå grunnen, jo vi ønsker en ny vurdering av podens helsesituasjon. Når disse fakta kom på bordet ble vi raskest mulig skysset på dør.

Utpå nyåret når verken avhold fra stort sett det meste i norsk kosthold eller utallige notater i matlista hadde ført til noen forbedring bestilte vi ny time hos fastlegen. Situasjonen hans hadde forverret seg betraktelig og aktiviteter som fotballtrening var for lengst lagt på hylla. Etter flere ukers ventetid på en ledig time var det endelig vår tur. Nå gikk vi inn i noen ukers venting på prøvesvar. Og når svarene kom var disse meget urovekkende. Podens blodprosent og mineralnivå var på en tredel av det normale. Situasjonen var så prekær at hjertet hans kunne kollapse når som helst. Dette ble en dag med angst hvor vi slapp alt vi hadde i hendene og hastet av gårde til Ahus. Her ble han liggende over helgen med gjentatte blodoverføringer.

Nå har poden blitt 16. Fortsatt går han til behandling på Ahus. Med gjentatte månedlige turer til Lørenskog for prøvetaking ville vi gjøre et forsøk med å ta de enkleste prøvene hos fastlegen. Håpet var å slippe med en tur til Lørenskog annenhver måned. Her var ikke Råholt legesenter interessert i å bistå oss og etter over en times ventetid for å komme til skranken måtte vi returnere hjem med uforrettet sak.

Vi har nå fått nok av alle legene på Råholt og har bestemt oss for å gi legene i Sundet en sjanse selv om dette betyr en tredobling av reiseveien. Med kun et sertifikat i familien sammen med kollektivtilbudet i Eidsvoll vil legebesøk i fremtiden bli en enda større utfordring. Om ikke legene i sundet fungerer blir neste alternativ privatklinikk på Strømmen eller kanskje så langt inn som til Oslo. Da vil legetilbudet i Eidsvoll være totalt fraværende for oss.

Legedekningen sør i kommunen er også generelt dårligere enn dekningen rundt kommunesenteret. Summer antall pasienter på de 9 listene som har kontor på Råholt/Bøn og forutsette at hver liste genererer 1950 legetimer i året som er et normalarbeidsår. Da ser man at hver pasient har 1,8 årlig legetime tilgjengelig hos fastlegen om alle skal dele broderlig på godene. Gjør samme øvelse på listene rundt Sundet og antallet legetimer per pasient er oppe i 2,2.

Dette viser unektelig at tilbudet er mye dårligere for oss som bor i sør. En henstilling til kommunes politikere må derfor være å forbedre dette tilbudet. Dette må gjøres med å øke antall leger, ikke antall pasienter per liste. Legene er tross alt der for pasientene og ikke motsatt.

Jeg minnes da han var landbruksminister. Da var han med på arrangert prøvesmaking av norsk spekeskinke fra Gilde. Norske TV-seere kunne da se Sponheim smake seg fornøyd på et kvalitetsprodukt fra norsk landbruk. På forespørsel fra pressen om han ikke synes kiloprisen var litt for drøy svarte landbruksministeren: “Nei, vår familie har såpass god økonomi at vi aldri behøver å titte på prisene i butikken.” Det er smart å si for en som håver inn regjeringslønn.

Nå har Sponheim vært ute igjen. Denne gangen har han uttalt seg om politiets kamp for rettigheter i arbeidslivet. Han mener politiets opptreden minner om et statskupp. Denne uttalelsen føyer seg inn i rekken av tåpelige uttalelser fra venstrelederen. Samtidig forsøker han å skyve ansvaret på noen andre nemlig regjeringen. Nå må det understrekes at jeg ikke er særlig sosialistliberal.

Innspillet understreker den samme tafatthet som Sponheim viste da han satt i regjering. Det er helt klart at Stortinget som den lovgivende og bevilgende forsamling må ta sin del av ansvaret for å rydde opp i den missfornøydheten som råder i politiet. For etter min menig skal politiet ha de samme rettigheter til kamp for sine arbeidsforhold som resten av arbeidstakerne i Norge. Noe annet vil være å beskrive som semitotalitært.

Sponheim: Du er ikke den skarpeste poteten i korga, det skal du ha!

Selv var hun i butikken da alarmen gikk og ble oppringt av vaktselskapet. Både sønnen hennes og naboer kontaktet politiet. Likevel fikk tyvene god tid til å rote rundt i hjemmet hennes. Politiet var nemlig opptatt med andre ting. Det ble heller ikke prioritert å sende ut etterforskere i ettertid.

Helt klart har politiet for lite resurser til å kunne løse alle oppgaver som er tillagt etaten. Men dette minner mer om en gåsakteaksjon som før eller siden vil sette liv og helse på spill. Hvis Holte hadde befunnet seg i huset når tyvene slo til kunne det gått riktig galt.

Med nesten 40 innbrudd i området på to måneder er det også utrolig at politiet heller ikke prioriterer å sikre spor for å se kunne sammenhengen mellom hendelsene. Da er det trolig ikke lengre snakk om underbemanning men heller liten vilje til å bistå samfunnet i viktige oppgaver som er pålagt etaten.

Man kan se av alle statistikker hvordan antall kriminelle hendelser er sterkt økende og oppklarte saker er på nedtur. Slik det norske samfunnet er bygget opp i dag er det få ting som avskrekker personer som ønsker å utføre vinningsforbrytelser. Norge er trolig i ferd med å bli et eldorado for kriminelle. Politiet er også godt på vei til å bekrefte sin posisjon som et unyttig kostnadsdrivende etat.

Les den utrolige historien på VG nett

Så begynte hjernefloraen å fungere. Med siste fødsel friskt i minnet hvor herligheta var over tre timer etter at vannet gikk kastet vi oss i bilen og dro avgårde til Ahus.

På kvinnedagen 8. mars 2009 klokken 06.45 ble det født ei lita jente på 2850 gram og 48 cm.

Storesøster og lillesøster

Gi støtte til ditt idrettslag

Spiller du hos Norsk Tipping har du nå mulighet til å støtte ditt lokale idrettslag eller veldedige forening. Ved å registrere spillekortet ditt mot laget i ditt hjerte gir du 5% av innsatsen til laget.

Grasrotandelen kalles ordningen. Det spiller ingen rolle om du vinner eller taper og dette koster deg ikke noe. Spiller du for eksempel for 100 kroner går 5 av disse dit du ønsker å donere. Dermed får du være med på å bestemme hvordan overskuddet til Norsk Tipping skal fordeles.

Har du ingen lag i ditt hjerte kan du godt støtte laget vårt som er Dal IL Last ned og skriv ut brettefolderen og ta den med til kommisjonær. Spiller du på nett eller mobil kan du også registrere deg her.

 Last ned brettefolder